Jeg kan ikke huske sist jeg følte meg sånn. Jeg vet ikke om jeg har savnet følelsen, det henger liksom ikke helt på greip. Den ubehagelige stemningen tok knekken på meg i seg selv. Alle blikkene, som på en måte ikke ble returnert. Den gode følelsen som varte omtrent som et stearinlys, jeg skulle ønske det bare kunne glemmes, på en måte. Det her skulle bli så bra og etterhvert klarte jeg ikke engang å se på deg. Jeg har vel i utgangspunktet lagt opp til det selv. Du mente vel ikke det, eller kanskje du ikke husker det. Dette er helt klart den verste starten på året noensinne for min del.
Jeg tror jeg aldri har gått så langt, i det så forferdelig snøvær noen gang, bare for å prøve å klarne tankene.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar