Det er ikke sunt for meg å tenke sånn her. Tenke tilbake på det som en gang var. Kan ikke hodet mitt forstå det? For jeg liker det ikke og det gjør ikke kroppen min heller.
Kan jeg ikke være opplagt etter noen timer søvn? Klare å gå igjennom dagen uten å sovne eller bli slapp utover dagen? Jeg skulle ønske jeg hadde en annen innstilling på mye. Det virker som alt bare raser rett foran meg. Jeg vil at enkelte ting skal vare, gjerne livet ut. Jeg elsker deg jo.